Takk

TAKK for meg.

Å, det var da så lite.

Ja, det var det.

Jeg kom, jeg rota rundt, jeg stikker. Føles sikkert veldig givende for de andre to involverte. Eller jaja, Mr J. har jo fått gjennomgå da

Dét, og gulrøtter.

hva er greia

det er massevis av de der rundtomkring. I 2. etasje ellernoe er det en med [home]

HVA.ER.GREIA? Er det med vilje? PLis si ja.

Ellers: Jeg er full av mot klokka 08, men rundt klokka 18 er det mer som

kom igjen, bare en mor kan elske dette.

normale omstendigheter

Alt er stort sett som det pleier altså. Jeg gjør oblig klokka 00.20 natt til lørdag, i et fattig forsøk på å overdøve Skavlan på svorsk.

I dag skal jeg gå på ski, i morra skal jeg gå på ski, og til uka skal jeg gjøre akkurat det jeg vil. Det innebærer heldigvis statistikk og matematiske metoder i fysikk, og et kræsjkurs for Tekna.

vimmelig

Konkurransen om hvem av oss som har den mest grusomme editoren er uavgjort, men gi meg 6-7 uker.

ps

 

screenshot-from-2017-02-14-172434

click it.. just click it.

(og jeg tror ikke interessen gikk ned fordi den plutselig ble så intuitiv foråsidetsånn)

God søndag

søndager er skapt for screenshots, sant vel

screenshot-from-2017-01-08-145941

Jeg er tilbake på kontoret. Nå kan ingenting stoppe meg – bortsett fra fysikk. Me faor sjao dao.

 

 

Godt nyttår ja

Her kommer de gode nyttårsønskene til alle leserne våre, som en oppfølger til Ingas god jul (Inga: du har å være tilgjengelig i dagene framover i tilfelle sponsorene ringer).

Spøk til alvor. Inga bare “du har å blogge, for du har levert master”. Jeg er så lei av å tegne Higgsbosoner med kulekropp og øyebryn som ikke henger fast i hodet at jeg like gjerne kan gjøre noe annet akkurat nå.

(Han til venstre er ikke Higgs, for han er grønn. Bruk han som hva du vil, bare ikke en spartikkel for de er gule.)

Oppsummering: siden 20.desember klokka 23.30 har jeg: tatt heisen ned fra fysisk institutt, løpt én langtur, sovet så lenge jeg ville én gang, sydd hårstrikker, strikka en vott, gått på ski to ganger, løpt tre intervaller, vært i familieselskap (flertall), sett alt for mange penger gå i lufta mens nabobikkja løp rundt og trodde han var på tidenes rypejakt. Så var jula ferdig, og det var plutselig bare fire dager igjen til jeg står ved foten av det fjellet som jeg vet at alle kommer seg opp på, men som føles så lammende umulig. Jeg har et bilde i hodet fra Mummitrollet, av Hufsa som lener seg framover mens kameravinkelen er i Mummis perspektiv, og hele skjermbildet blir veldig mørkelilla, før det går i svart. Det er litt sånn.

Tenk så flaut da, å sitte på eksamen uten å kunne svare for seg. De må jo tro jeg har lagt ut mastern på anbud i september. Internsensor er verdensmester i statistikk og eksternsensor er en sånn teoretiker som kommer til å henge seg opp i ei beregning jeg sånn ISH kunne være med på for tre år siden. Skulle ønske de heller for eksempel kunne spørre meg om overlevelsesraten på premature barn under 1000 gram, for sånne ting synes jeg er interessant. Tenk om man heller hadde blitt jordmor.

PS: det tok to timer fra jeg leverte mastern til jeg kom på at jeg ikke kunne huske å noen gang ha skrevet at det var flat og log priors i  m_{1/2} og \mu, verken i tabelltekst eller hovedtekst. Det stemte.